ALLE HAR OPPLEVD SMERTER
Smerter er en nødvendig del av livet
Vi lærer helt fra vi er små, ja før vi kan snakke at når vi faller, stanger hode opp i kvasse kanter, får kokende vann over oss, så gjør det vondt. Etter hver lærer de
fleste av oss hva vi må holde oss unna for ikke å komme til skade.
Mange sykdomstilstander kan også gjøre vondt, og sammen med andre følgesymptomer som bl.a. feber og sykdomsfølelse, er det signaler
som varsler at her må noe gjøres.
Smerter kan varsle oss om at her må vi ta det med ro, og hjelper ikke det, så er neste skritt et besøk hos fastlegen. I alvorlige tilfeller
ringer man 1-1-3.
I slike tilfeller er smertene hensiktsmessige, men det er de slett ikke i mange andre sammenhenger.
Fantomsmerter er et eksempel på det, der en person som har fått amputert en fot, fortsatt kan ha smerter i foten.
Smertefølsomhet
Smertefølsomhet sier noe om hvor mye ubehag en person tåler før det gjør vondt: Noen har veldig lav smerteterskel mens andre har meget høy smerteterskel.
En som har lav smerteterskel har høy følsomhet for smerter og tåler mye mindre smerter enn en med høy smerteterskel.
Samme skade gir altså forskjellig smertefølelse for de to ytterpunktene.
Følsomheten for smerter påvirkes av mange ulike forhold: Kjønn og gener. men også av frykt, forventning og tidligere erfaringer.
Kilde: Smerteboken, Audun Aas, ss. 12 ff.
De tre ulike smertetypene
1. Skadesmerte: Når vi utsettes for skade, gjør det som oftest vondt, men vanligvis ikke i lang tid.
2. Nervesmerter skyldes sykdom og skade/påvirkning på nerver av ulike årsaker.
3. Langvarig med bl.a. svikt i den normale evnen til å undertrykke smertesignaler.
Mye mer informasjon i Smerteboken, Audun Aas, ss. 14 ff., 104 ff. og ss. 221 ff.
Hovedfokus på akutte smertetilstander
I denne presentasjonen vil hovedfokus være på akutte smerter i forbindelse med akutt sykdom og skader. Som ambulansepersonell er det slike smerter
vi oftest møter og som vi har mest erfaring med.
Men vi kjører også pasienter med langvarige smerter til og fra lege/sykehus, bl.a. mange ulike typer kreftpasienter i ulike faser av sykdomsforløpet.
AKUTTE INTENSE SMERTER
Smerter signaliserer at noe er galt et eller annet
sted i kroppen.
Det som en person oppfatter som uutholdelige smerter,
kan virke bagatellmessig på andre.
Dette kan ha noe med å kunne aktivere endorfinproduksjonen
oppe i hjernen.
Endorfiner er kroppens svar på morfin og virker
smertedempende.
Ved store skader kan endorfinene tilsløre
smertebildet.
Det gjelder spesielt første timen etter skaden
oppstod.
Da kan altså skadebildet tilsi større
smerter enn det pasienten føler.
Aktuelle problemstillinger ved smerte
Hvor sitter smertene?
Hvor intense er de på en skala fra 0 - 10??
Er smertene konstante, øker de på -
for så å avta igjen/kommer og går smertene?
Føles smertene som elektriske støt,
eller er de mer diffuse?
Hvor lenge har de vart?
Vet pasienten årsaken til smertene - sykdom,
skade, anstrengelse e.l.?
Har han hatt lignende smerter før?
Hva var eventuelt grunnen da?
Kjenner noen pasientens sykehistorie?
Har noen observert det som skjedde?
Kan skaden være potensielt invalidiserende/livstruende?
Smerteintensitet
Man kan ofte se på pasienten at han har
store/intense smerter.
Blek hud, ansiktet er fordreid av smerter.
Kroppsspråk.
Selve skaden tilsier at smertene må være
store.
Men kroppen produserer selv smertestillende stoffer,
endorfiner, i en krisesituasjon.
Denne bedøvelsen kan kamuflere sterke smerter
og skjule verdifulle symptomer.
Virkningen av endorfinene er ofte sterkest 15-60
minutter etter at skaden inntraff.
Dette må man altså som førstehjelper
alltid ha i tankene - spesielt ved bruddtester.
Alkohol-/narkotikarus og inntak av smertestillende
medikamenter kan også skjule smerter.
En beruset pasient kan kanskje kjenne smertene først
flere timer etter at han skadet seg.
I slike tilfeller må vi sjekke ekstra nøye
at vi ikke overser farlige skader.
Still heller ikke sikker diagnose for tidlig.
I noen tilfeller kan det være lurt først
å forebygge videre forverring av skaden.
Man ser skaden litt an - før man eventuelt
går litt mer drastisk til verks/kontakter lege.
En helhetsvurdering må selvsagt også
her legges til grunn for den beslutningen man tar.
Er man i tvil, legger man den verste diagnosen til
grunn for den videre behandlingen.
Intense smerter og alvorlige følgesymptomer
Nedsatt allmenntilstand, pustebesvær,
sirkulasjonssvikt.
Omtåket bevissthet, dobbeltsyn, tåkesyn.
Svimmelhet, dårlig balanse, kvalme, oppkast.
Utslett, blødninger.
Vedvarende intense smerter kan i seg selv signalisere
alvorlig sykdom/skade.
Alvorlige følgesymptomer gir enda større
grunn til uro.
Kontakt AMK 1-1-3/lege snarest.
Intense smerter i brystregionen kan bl.a. signalisere
Hjerteinfarkt, angina pectoris, aortaaneurisme, lungebetennelse.
Gallestein, lungeemboli, pneumothorax.
Flere av disse sykdomstilstandene kan være
livstruende.
Vær spesielt på vakt ved pusteproblemer
og synkende pulsfrekvens som følgesymptom.
Kontakt AMK 1-1-3/lege snarest.
Faglenker
Hjerteinfarkt
Angina pectoris.
Aortaaneurisme.
Lungebetennelse
Lommelegen: Gallestein.
Norsk Helseinformatikk: Lungeemboli.
Norsk Helseinformatikk: Pneumothorax.
Intense smerter i mageregionen kan signalisere
Nyrestein, kreft i bukspyttkjertel, hepatitt, blindtarmbetennelse.
Irritabel tykktarm, tarmslyng, magesår, sår på tolvfingertarmen.
Kolikk, ulike kvinnesykdommer.
Flere av disse sykdomstilstandene kan være
livstruende.
Kontakt alltid lege/1-1-3 ved
Svært intense magesmerter som varer mer enn
1/2 time.
Sterke magesmerter som varer ved.
Sterke magesmerter og samtidig nedsatt allmenntilstand.
Faglenker
Helse Norge: Nyrestein
Norsk Helseinformatikk: Kreft i bukspyttkjertelen.
Lommelegen: Hepatitt/leverbetennelse
Norsk Helseinformatikk: Blindtarmsbetennelse.
Norsk Helseinformatikk: Irritabel tykktarm
Norsk Helseinformatikk: Tarmslyng
Norsk Helseinformatikk: Magesår
Norsk Helseinformatikk: Sår på tolvfingertarmen
Helsenorge.no: Kolikk
Intense hodesmerter kan signalisere
Hjerneslag, hjernesvulst, hjernehinneblødning.
Hjernehinnebetennelse, høyt blodtrykk.
Lommelegen: Temporal arteritt
Infeksjon, bihulebetennelse.
Vær spesielt på vakt ved:
Intens hodepine.
Hodepine som er helt forskjellig fra den man pleier
å ha.
Hodepine og følgesymptomer som høy
feber, kvalme/oppkast.
Hodepine og følgesymptomer som nedsatt allmenntilstand
og nakkestivhet.
Kontakt AMK 1-1-3/lege snarest.
Smerter i nakke/rygg kan signalisere
Komplett eller inkomplett tverrlesjon av bl.a. ryggmargen.
Dette er en potensielt paralyserende og eventuelt
livstruende tilstand.
Pasienten må ligge helt i ro, og ikke bevege
på hodet eller noe annet.
Nakke og rygg må stives av med spesialutstyr
før pasienten kan flyttes.
Kontakt AMK 1-1-3/lege snarest.
Smerter i bekken kan signalisere
Store indre blødninger med fare for progressiv
sirkulasjonssvikt.
Dette er en potensielt livstruende tilstand.
Vær spesielt på vakt ved:
Rask, svak puls.
Kald, klam hud.
Nedsatt allmenntilstand.
Kontakt AMK 1-1-3/lege snarest.
Smertelindrende medikamenter
Smertelindring har høy prioritet bl.a. fordi
sterke smerter kan føre til sirkulasjonssvikt.
Men smertestillende medikamenter kan kamuflere symptomer/øke
faren for feil diagnose.
Smertesignalene svekkes ved inntak av smertelindrende
medikamenter.
Pasienten kan da bevege seg/forverre skadene
når stoppsignalene ikke når fram til hjernen.
Kontakt lege.
FAGLENKER
Norsk Helseinformatikk: Smerte
Felleskatalogen: Smerter
Foreningen for kroniske smertepasienter
Fibromyalgi og langvarige smerter
Rygg og Rehab: Hva er smerte?
Apotek 1: Kroniske smerter
|